Mange boligeiere har fått en plutselig økning i den såkalte boligverdien i år, som betyr økt formuesskatt for dem som ikke har så mye gjeld. Grunnen er at en ny modell for å beregne boligverdier er rullet ut. Den er ment å treffe bedre på boligenes faktiske markedsverdi.

Nylig fikk Finansdepartementet anslag fra SSB med oppdaterte virkninger av å innføre denne nye modellen for boligskatt – og anslagene viser høyere inntekter fra formuesskatten enn ventet, skriver Dagens Næringsliv (DN).

Inntektene ser nå ut til å kunne bli 500 millioner kroner høyere enn det som var anslått da vedtakene ble besluttet i statsbudsjettet for 2026.

Staten skal gå i null

– Når utslagene er så store er det riktig at vi endrer innretningen, men vi trenger litt tid til å vurdere hvordan. Men prinsippet er at staten ikke skal tjene på omleggingen. Vi skal gå i null, sier Stoltenberg til DN. 

I fjor ble de antatt økte inntektene på 435 millioner fra dyre boliger brukt til å øke bunnfradraget i formuesskatten, men Stoltenberg vil ikke konkludere nå med hvordan han vil endre på innretningen.

Men til alle de som fikk et sjokk da de så økningen i ligningsverdien da de fikk de nye skattekortene, har Stoltenberg en klar oppfordring:

– Alle som mener at boligen deres har fått for høy ligningsverdi, kan selv endre verdien i skattemeldingen til en lavere, dokumentert verdi. Det er sikkerhetsventilen.

Ikke godt nok utredet

– Det at SSB nå kommer med nye tall viser det vi har påpekt: Dette er ikke godt nok utredet. Det er en svakhet at slike skatteendringer kommer rett i Statsbudsjettet uten skikkelige høringsrunder, sier Leder for politikk i Huseierne, Carsten Pihl.

– Vi i Huseierne er tilhenger av en skattemodell som er treffsikker og rettferdig. Men det er ikke denne formuesskatten på bolig. Å skattlegge vanlige hjem med verdi over 10 millioner kroner med 70 prosent av formuesverdi rammer vanlige boligeiere hardt. Ikke minst pensjonister med ordinære pensjoner og nedbetalt lån.

Han mener det raskeste man kan gjøre nå er å heve innslagspunktet til minst 20 millioner kroner fra og med 2026. Videre bør man vurdere om 70 prosent verdsettelse er riktig, eller om den summen bør settes ned til for eksempel 50 prosent, som var der man startet.

-Aller helst ser vi i Huseierne at man har en lav verdsettelse på boliger i formuesskatten. Grunnen er at boligeiere i årene som kommer skal gjøre tilpasninger i boligen til alderdom, gjøre klimatilpasninger og samfunnet ønsker at det gjøres energieffektivisering. Da må det være penger i husholdningenes budsjetter til å gjøre dette, sier Pihl.