Fisher Investments Norden tar for seg prospektteori og investering

Dette kalles for kortsynt tapsaversjon eller prospektteori, og er fremdeles en inspirasjonskilde for atferdsfinans og psykologisk forskning. Fisher Investments Norden mener at det er avgjørende for investorer å ha forståelse for dette konseptet. 

Det hjelper med forklaringen av hvorfor følelsesmessige porteføljebeslutninger for å unngå tap kan føre til unødvendig risiko og potensielt sette ens langsiktige investeringsmål i fare.

Kahneman og Tverskys banebrytende studie, «Prospect Theory: An Analysis of Decision Under Risk», benyttet seg av flere satsninger for å analysere menneskelig atferd.¹ I den ene ba de israelske deltakere om å velge mellom:

• A) 100 % sjanse for å tape 3000 dollar (gj.snittlig månedslønn i Israel på den tiden) eller
• B) 80 % sjanse for å tape 4000 dollar og 20 % sjanse for å ikke tape noe

Og deretter:

• C) 100 % sjanse for å motta 3000 dollar eller
• D) 80 % sjanse for å motta 4000 dollar og 20 % sjanse for å ikke motta noe

I det første scenarioet valgte 92 % av deltakerne alternativ B – en liten sjanse for å ikke tape noe til tross for at sannsynligheten for å tape mer var større enn i alternativ A, der tapet var sikkert. I scenario to var det rundt 80 % av deltakerne som heller valgte gevinsten på 3000 dollar over den relativt smale risikoen av å ikke få en gevinst – selv om sannsynligheten for å vinne 4000 dollar var høyere enn å ikke motta noe i det hele tatt.²

Ut i fra dette konkluderte forskerne med to ting: For det første vurderte folk en gevinst og et tap på 3000 dollar ulikt, til tross for at innsatsen var den samme og at det dreide seg om beløp som kunne ha betydelig innvirkning på deltakernes økonomiske situasjon. For det andre mislikte deltakerne tap så sterkt at de var villige til å risikere å tape enda mer penger for den lille sjansen til å unngå tap helt og holdent.

Fisher Investments Nordens analyser av investoratferd viser at dette kan komme opp i investeringsbeslutninger på flere måter. Her vil vi fokusere på to ting: Investorer holder seg unna bestemte kategorier (inkludert sektorer og land) som har prestert dårligere, og prøver å unngå tap på aksjemarkedet generelt. 

Det førstnevnte kan ha vist seg i 2022, da globale aksjer opplevde en langvarig nedgang midt i en omfattende diskusjon om risikoen knyttet til krigen i Ukraina, den kraftige økningen av olje- og gasspriser (og frykt for mangel på forsyning), inflasjon, den bratte og uforventede renteøkningen hos pengepolitiske institusjoner og mange andre problemstillinger.³

Markedsnedgangen begynte på bakgrunn av oppvarmet stemning ovenfor teknologiaksjene, etterfulgt av deres ledelse under pandemien og i etterkant. I følge våre analyserer førte dette til at de ble uforholdsmessig hardt rammet.⁴ Ved midten av juni 2022 var teknologiaksjer – og bredere markeder generelt – nede mens verdiorienterte aksjer hadde steget hittil i år.⁵

På bakgrunn av dette kan en investor som satser på det motsatte av markedstrenden ha følt seg fristet til å selge seg ut av sine tapende teknologiaksjer og kjøpe seg inn i sektorer som holdt seg godt, for eksempel energisektoren, der utsiktene for olje- og gasselskapene ble bedre takket være høyere oljepriser.⁶ Da flere land imidlertid økte produksjonen av olje og gass for å redusere mangelen, falt energiaksjer med -18,4 % til laveste nivå 14. juli.⁷ Teknologiaksjer hadde en svak oppgang over denne perioden, mens globale aksjer falt med bare -1,1 %.⁸ Derfor ville et bytte i juni ha slått tilbake.

La oss si at denne investoren er frustrert over beslutningen sin og har bestemt seg for å prøve på nytt i teknologisektoren. Situasjonen deres hadde blitt verre. Herfra falt teknologiaksjer med -7,5 % frem til årsslutt. Energi? Opp 21,6 %.⁹ Poenget vårt: Å ta investeringsbeslutninger basert på følelser kan føre til at man havner i en ond sirkel av å jakte på raske avkastninger, for å så brenne seg på at føringen i markedet skiftes. 

Dette forutsetter at den generelle negative stemningen på markedet ikke skremte bort våre hypotetiske investorer. Dette er ikke alltid tilfellet, da vi ser at tapsaversjon også kan ha en effekt på mer overordnede beslutninger, for eksempel om man i det hele tatt skal investere i aksjer. Tenk på 2020. Selv om de globale markedene steg med 12,9 % det året, opplevde utviklingen også en nedgang på -19,6 %, da markedene raskt priset inn de økonomiske konsekvensene av nedstengningene under covid.¹⁰

Da markedene nådde bunnen, advarte finansmediet Fisher Investments Norden i sine analyser om alvorlige globale økonomiske problemer i tiden fremover. For eksempel sammenlignet Det internasjonale pengefondet situasjonen med den store depresjonen og den globale finanskrisen i 2007–2009.¹¹ 

Andre mente at pandemien kunne føre til at hele bransjer ble lagt ned når verden gikk inn i en «ny normal».¹² Det kom også inn økonomiske tall som viste effekten av nedstengningene. For eksempel steg antall arbeidsledige i USA i slutten av mars til rundt 3,28 millioner – over ti ganger så mange som uken før og det høyeste tallet noensinne i denne statistikken.¹³ Arbeidsmarkedene så ut til å være svært hardt rammet. Samtidig stupte indeksene til de globale innkjøpssjefene til rekordlave nivåer da økonomien stoppet opp.¹⁴ 

Men markedene hadde allerede priset inn den høye sannsynligheten for en kraftig økonomisk nedgang, og ifølge en undersøkelse fra Fisher Investments Norden så de allerede frem til den kommende gjenåpningen og oppgangen. I mars satte en kraftig oppgang inn, og de globale markedene avsluttet året med positiv avkastning.¹⁵

Vår erfaring er at salg i nedgangstider kan gi investorer en følelse av at de unngår ytterligere tap, noe som kan bidra til å lette på følelsene deres. Men det kan også føre til at man låser inn tap og risikerer å gå glipp av aksjenes oppgang. I følge Fisher Investments Nordens analyser av investoratferd, øker dette en risiko som investorer ofte overser: Risikoen for at de ikke når sine langsiktige mål. Vi hører ofte investorer si at ingen bryr seg mer om pengene dine enn deg selv, som om det å bry seg dypt om dem skulle gi bedre resultater. Prospektteorien hevder at dette er en risiko, ikke en fordel.

Vi mener derfor at investorer har nytte av å være klar over disse psykologiske impulsene – og å få dem under kontroll. Hvis fallende markeder gir en trang til å selge for å stoppe blødningen, mener vi at investorer har godt av å stille seg selv noen spørsmål for å utvide perspektivet sitt:

• Har mine langsiktige økonomiske mål og behov endret seg?
• Investerer jeg fortsatt med tanke på mitt opprinnelige langsiktige mål? Har grunnen til at jeg eier aksjer endret seg?
• Er det noe annet som har endret seg på aksjemarkedet enn utviklingen den siste tiden?
• Er det noe som har endret seg vesentlig med denne aksjen eller sektoren jeg vurderer å selge, bortsett fra kursutviklingen den siste tiden? Og når det gjelder mulige erstatninger, er det noe som i seg selv gjør dette selskapet eller denne sektoren attraktivt, bortsett fra resultatene den siste tiden?
• Til slutt, når det gjelder disse spørsmålene: Hva skjer hvis jeg tar feil?

Vi mener at det er enklere å holde følelsene i sjakk om man svarer ærlig på disse spørsmålene. For oss bidrar denne vurderingen til å sette investorers langsiktige mål og fokus på den tidshorisonten vi mener markedene legger mest vekt på (de neste 3–30 månedene, ifølge våre analyser) tilbake i sentrum – og dermed unngå kortsiktig handling. Etter vår oppfatning medfører prospektteorien – en menneskelig egenskap – investeringsrisiko, hovedsakelig fordi ønsket er basert på tidligere kursbevegelsers innvirkning på følelsene. Men Fisher Investments Nordens gjennomgang av markedets utvikling tyder på at aksjemarkedet ser fremover, og vi mener derfor at investorer har godt av å gjøre det samme.

Les mer

Følg de siste markedsnyhetene og oppdateringene fra Fisher Investments Norden i Norge:

• Facebook: https://www.facebook.com/FisherInvestmentsNordenNorge/
• Twitter: https://twitter.com/FisherInvestNO
• LinkedIn: https://www.linkedin.com/company/fisher-investments-norden---norge

Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»). Fisher Investments Luxembourg, Sàrl, et privat aksjeselskap som er stiftet i Luxembourg, er registrert, sammen med dets varemerke Fisher Investments Europe, i Registre de Commerce et des Sociétés («RCS») med nummer B228486. Fisher Investments Europe reguleres av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF») med forretningsadresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg. Fisher Investments Europe utkontrakterer deler av daglige investeringsråd, porteføljeforvaltning og handelsfunksjoner til sine tilknyttede selskaper.

Dette dokumentet uttrykker de generelle oppfatningene til Fisher Investments Europe, og bør ikke anses som personlig investerings- eller skatterådgivning, eller som en avspeiling av kundenes resultater. Det kan ikke garanteres at Fisher Investments Europe vil ha de samme vurderingene i fremtiden. De vil når som helst kunne endres på basis av ny informasjon, analyser eller en revurdering. Ingenting i dette materialet er ment som en anbefaling eller en prognose for markedsforholdene. Formålet er heller å illustrere et poeng. Både dagens og fremtidens markeder kan avvike vesentlig fra det som illustreres her. Det garanteres heller ikke at forutsetningene for illustrasjonene i dette materialet er korrekte.

¹ _{«Prospect Theory: An Analysis of Decision Under Risk», Daniel Kahneman og Amos Tversky, Econometrica, 47(2): 263-291. Mars 1979.}

² _Ibid.

³ _{Kilde: FactSet, per 10.4.2026. Utsagnet er basert på avkastningen fra indeksen MSCI World med netto utbytte i euro og pris på Brent-råolje i amerikanske dollar, 30.11.2021–31.12.2023. Inflasjon betyr generelt stigende priser i økonomien.}

⁴ _{Ibid. Utsagnet er basert på avkastningen til indeksene MSCI World og MSCI World Information Technology med netto utbytte i norske kroner, 31.12.2019–31.12.2021.}

⁵ _{Ibid. Utsagnet er basert på avkastningen til indeksene MSCI World, MSCI World Information Technology og MSCI World Value med netto utbytte i norske kroner, 31.12.2021–8.6.2022. Verdiorienterte aksjer er aksjer som handles til relativt lave priser sammenlignet med underliggende forretningsmålinger, som inntjening og resultat}^.

⁶ _{Ibid. Avkastning på indeksen MSCI World Energy med netto utbytte i norske kroner, 31.12.2021–8.6.2022.}

⁷ _{Ibid. Avkastning på indeksen MSCI World Energy med netto utbytte i norske kroner, 8.6.2021–14.7.2021.}

⁸ _{Ibid. Avkastning på indeksen MSCI World Information Technology med netto utbytte i norske kroner, 20.6.2022–14.7.2022.}

⁹ _{Ibid. Avkastning på indeksen MSCI World Information Technology med netto utbytte i norske kroner, 14.7.2022–31.12.2022.}

¹⁰ _{Ibid. Avkastning på indeksen MSCI World med netto utbytte i euro, 31.12.2019–31.12.2020.}

¹¹  _{«The Great Lockdown: Worst Economic Downturn Since the Great Depression», Det internasjonale pengefondet, 23.3.2020.}

¹² _{«30 Days that Brought the World to the Brink of a Depression», Charles Riley, CNN, 21. mars 2020.}

¹³ _{«3.3 Million File Unemployment Claims, Shattering Records,», Jim Zarroli og Avie Schneider, NPR, 26. mars 2020.}

¹⁴ _{Kilde: FactSet, per 10.4.2026. S&P Globals PMI-indekser for USA, Storbritannia og eurosonen, mars 2020. Indeksene til innkjøpssjefene, eller PMI-ene, er månedlige undersøkelser som måler omfanget av den økonomiske aktiviteten.}

¹⁵ _{Se note x.}