Agenda

Annonsørinnhold

Annonsørinnhold

©max dallocco - stock.adobe.com

Fisher Investments Norden gjennomgår Italias gjeldsgrad i forhold til BNP

©max dallocco - stock.adobe.com

Ifølge en rapport fra april forventes Italias gjeldsgrad å nå 138,6 prosent innen utgangen av 2026, og dermed forbigå Hellas som landet med størst gjeld i Europa etter denne målestokken.1 I de seneste årene har det vært utbredte advarsler om Italias gjeld – og andre land i eurosonen – i medier som Fisher Investments Norden gjennomgår, der det ofte er fokus på forholdet mellom gjeld og BNP. Men vi tror ikke at dette forholdet i seg selv er grunn til bekymring for investorer. Myndighetene betaler gjeld med skatteinntekter, ikke BNP. Roma samler inn mer enn nok skatter til å betale regningene sine – en vinkling vi tror investorer har nytte av å vurdere.

Først og fremst er det etter vår mening et misforhold å sammenligne statsgjeld med BNP. Tenk på dette: BNP beregner et lands årlige strøm av økonomisk produksjon ved å summere forbrukerkonsum, private investeringer, offentlige utgifter og investeringer og nettoeksport (eksport minus import). Likevel akkumuleres statsgjelden gradvis over tid. Disse to kan ikke sammenlignes direkte – økonomer kaller det en ubalanse mellom beholdning og strøm, der man sammenligner et samlet nivå med aktivitet over en gitt periode. På et selskaps balanse sammenligner vi total gjeld med totale eiendeler – eller inntekt med rentekostnader.

Når Fisher Investments Norden gjennomgår myndighetenes økonomi, sammenligner vi skatteinntekter (innstrømning) med deres gjeldsrentebetalinger (utstrømning). Dette kan sammenlignes direkte. Ifølge Fisher Investments Nordens gjennomganger av finanshistorien, er det få myndigheter som betaler tilbake gjeld årlig – de ruller forfallende obligasjoner inn i nye. Forutsatt at de har markedstilgang til å gjøre det, blir myndighetenes evne til å betale renter den viktigste faktoren i vurderingen av gjeldens bærekraft. Hvis en regjering bruker store deler av skatteinntektene til å betale gjeldsrenter, kan dette være et tegn på økonomisk press – og omvendt hvis en liten del av inntektene går til gjeldsnedbetaling.

Og i denne forbindelse er Italias gjeld fortsatt ganske overkommelig. Ved utgangen av desember 2025, ifølge de nyeste tilgjengelige dataene, gikk omtrent 14,2 prosent av italienske skatteinntekter til gjeldsrenter.2 For kontekst er dette langt lavere enn på midten til slutten av 90-tallet, da Roma tildelte mer enn 40 prosent av nasjonale skatteinntekter til sin gjeldsregning.3 Selv dette knuste ikke Italias økonomi eller aksjer – Italias årlige BNP-vekst var i gjennomsnitt 1,5 % på 90-tallet, og vokste i alle unntatt ett år, mens italienske aksjer steg med 240,6 prosent i løpet av tiåret.4 Italias gjeld er også rimeligere i dag enn under gjeldskrisen i eurosonen, da rentebetalingene nådde 20,4 prosent.5 Selv om vi så overskrifter som advarte om stigende 10-årsrenter, misligholdt ikke landet gjelden sin – det holdt ut, og til slutt falt rentene. Poenget vårt er: Hvis relativt dyrere gjeld ikke viste seg å være uholdbar før, hvorfor skulle den være det nå?

Vi tror investorer har godt av å huske på dette når overskriftene advarer om høy eller stigende gjeldsgrad i forhold til BNP – i Italia eller andre steder. Siden gjeldsgraden i forhold til BNP er som å sammenligne epler og pærer, tyder Fisher Investments Nordens gjennomgang av markedshistorikken på at pessimistisk stemning rundt forholdet kan være et positivt tegn. Advarsler om økonomiske problemer knyttet til stigende gjeldsgrad i forhold til BNP kan nemlig senke forventningene og dermed gjøre en positiv økonomisk overraskelse mer sannsynlig. Etter vår mening er det verdt å bemerke seg at aksjer, ifølge våre analyser, beveger seg mest i gapet mellom virkeligheten og forventningene. Vi synes dette er spesielt aktuelt dersom det samme landet ikke bruker for mye skatteinntekter på gjeldsrenter. En forskjell her kan være et tegn på en undervurdert sunn økonomi – noe som er positivt for markedet, etter vårt syn.

Fisher Investments Nordens analyser tyder på at fremtidsrettede markeder også kan hinte om en regjerings økonomiske helse. For eksempel steg italienske aksjer med 38,8 prosent i 2025, og overgikk dermed aksjene i eurosonen med sine 24,6 prosent.6 I skrivende stund ligger italienske 10-årsrenter på omtrent 3,79 prosent – godt under nivåene på 6,0–7,5 prosent som vi så under eurosonekrisen, og til og med under dagens amerikanske 10-årsrenter, som kommentatorer vi følger ofte anser som verdens sikreste gjeld knyttet til USAs dype, likvide gjeldsmarkeder, sterke rettssystem og mangfoldige økonomi.7 

Etter vår mening tyder ingen av disse på at en italiensk gjeldskrise er i ferd med å komme. Hvis det var tilfellet, mener vi at italienske aksjer ville ha priset inn Romas økonomiske press i forveien, som sannsynligvis ville fått dem til å falle for flere måneder siden. Og ettersom obligasjonsrentene beveger seg motsatt av prisene, tyder våre analyser på at en svak økonomi vil utløse massesalg av italiensk gjeld, noe som vil sende rentene i været. Det er heller ikke tilfelle i dag. For oss tyder dette på at bekymringer knyttet til gjeldsgraden i Italia i forhold til BNP er nok en murstein i veggen av bekymringer, som aksjene klatrer opp mot.

Les mer

Følg de siste markedsnyhetene og oppdateringene fra Fisher Investments Norden i Norge:

Facebook: https://www.facebook.com/FisherInvestmentsNordenNorge/

Twitter: https://twitter.com/FisherInvestNO

LinkedIn: https://www.linkedin.com/company/fisher-investments-norden---norge


1«Italy Set to Become Euro Zone's Most Indebted Country, Replacing Greece», Lefteris Papadimas og Giuseppe Fonte, Reuters, 23.4.2026. Hentet fra US News. BNP, eller bruttonasjonalprodukt, er et offentlig produsert mål på økonomisk produksjon.

2Kilde: FactSet, per 12.5.2026. Rentebetalinger i Italia som prosent av omsetning, desember 1982 til desember 2025

3Ibid

4Ibid. Indeksen MSCI Italy, avkastning med bruttoutbytte, 31.12.1989–31.12.1999. Angitt i ITL og EUR. Valutasvingninger mellom ITL, EUR og NOK kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.

5Se note ii.

6Ibid. Indeksene MSCI Italy og EMU, avkastning med bruttoutbytte i euro, 31.12.2024–31.12.2025.

7Ibid. Rente på italiensk 10-årig statsobligasjon, 31.12.2008–14.5.2026, og rente på amerikanske 10-årige statsobligasjoner den 14.5.2026.


Dette dokumentet uttrykker de generelle oppfatningene til Fisher Investments Europe, og bør ikke anses som personlig investerings- eller skatterådgivning, eller som en avspeiling av kundenes resultater. Det kan ikke garanteres at Fisher Investments Europe vil ha de samme vurderingene i fremtiden. De vil når som helst kunne endres på basis av ny informasjon, analyser eller en revurdering. Ingenting i dette materialet er ment som en anbefaling eller en prognose for markedsforholdene. Formålet er heller å illustrere et poeng. Både dagens og fremtidens markeder kan avvike vesentlig fra det som illustreres her. Det garanteres heller ikke at forutsetningene for illustrasjonene i dette materialet er korrekte.

Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»). Fisher Investments Luxembourg, Sàrl, et privat aksjeselskap som er stiftet i Luxembourg, er registrert, sammen med dets varemerke Fisher Investments Europe, i Registre de Commerce et des Sociétés («RCS») med nummer B228486. Fisher Investments Europe reguleres av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF») med forretningsadresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg. Fisher Investments Europe utkontrakterer deler av daglige investeringsråd, porteføljeforvaltning og handelsfunksjoner til sine tilknyttede selskaper.

Annonsørinnhold