Alle gjeldsutstedere har en rentekurve. Figur 1 viser til eksempel rentekurven for USAs statsobligasjoner. Punktet lengst til venstre på X-aksen viser USAs dagsrente (også kalt styringsrenten), eller renten som gjelder for banker som låner fra hverandre på kort sikt.
Går vi langs X-aksen, vokser løpetiden på amerikanske statsobligasjoner. Staten tilbyr ulike løpetider knyttet til finanspolitiske planer og gjeldsforvaltning, og varigheten kan variere fra så kort som 1 måned og opptil 30, 50 eller, for enkelte nasjoner, 100 år. Basert på våre analyser er det obligasjonsmarkedenes tilbud og etterspørsel – ikke myndighetene – som bestemmer disse rentene.
Når korte renter ligger under lange renter – som vi ser ovenfor – kalles det for en positiv eller bratt rentekurve. I motsatt tilfelle, når korte renter overgår de lange rentene, er rentekurven invertert. Andre ganger viser Fisher Investments' gjennomgang av globale renter at rentekurvene er flate, hvor korte renter nesten er på linje med de lange.
Basert på våre analyser, er differansen mellom korte og lange renter et nyttig utgangspunkt for bankenes lønnsomhet på nye lån. Banker låner til korte renter (kostnader) og finansierer langsiktige lån (inntekter), så differansen gir et omtrentlig anslag på marginene deres. Banker låner imidlertid ikke ut til statsrenten, men denne statsrenten er en mislighold- eller kredittrisiko-fri referanserente for lånerenter.
Derfor vil en brattere rentekurve bety at nye lån er mer lønnsomme, noe som oppmuntrer bankene til å låne ut til et bredere spekter av låntakere. Basert på våre analyser, kan et høyere avkastningspotensial motivere banker til å ta risiko og låne ut mer aggressivt, siden den potensielle gevinsten gjør risikoen for tap mer spiselig. Hvis man derimot reduserer avkastningsmotivet, vil en utlåner være mindre villig til å øke kreditten. Dermed, når rentekurven flater ut, reduseres bankenes insentiver til å utstede nye lån til andre enn de mest kredittverdige låntakerne. I tillegg, hvis en rentekurve er invertert og kostnadene overskrider inntektene, vil dette tale mot nye lån. Når lønnsomheten lider, vil utlånere ofte tøyle kreditten, noe som i enkelte tilfeller kan fryse utlån.
Mange av kommentatorene vi overvåker følger med på differansen mellom 2- og 10-årige renter. Fisher Investments fokuserer imidlertid på differansen mellom 3-måneders og 10-års obligasjoner, da vi mener at sistnevnte på en bedre måte speiler det bankene betaler på innskudd. Uansett tyder vår analyse på at rentekurvenes generelle form er mest avslørende for fremtidig lånevekst. Dette er viktig siden Fisher Investments’ gjennomganger av markedshistorien tyder på at nye lån er en pådriver for økonomisk ekspansjon. Lån gir husholdninger midler til forbruk og bedrifter kapital til å invester, hyre, bygge varelager og utvide kapasitet – noe som understøtter økonomisk aktivitet.
Derfor har rentekurver vært historisk pålitelige (men ikke perfekte) indikatorer på økonomisk vekst og kontraksjon. Figur 2 viser dette ved å kartlegge differansen mellom 10-års og 3-måneders amerikansk obligasjonsrente over amerikanske resesjoner (perioder med nedgang i den økonomiske produksjonen) siden januar 1982.1 Når linjen er over 0,0, er 10-årig rente over 3-månedsrente – en positiv rentekurve. Linjen som faller under 0,0, indikerer at 3-månedsrente overgår 10-årig, en invertering.
Som dette viser, var USAs rentekurve positiv i mesteparten av de ekspansive periodene i løpet av de siste fire tiårene. Dette er normalen, da lån over en lengre periode skal ha en høyere rente, da bankene er eksponert for tilbakebetalingsrisiko i en lengre periode. Og det som kanskje er enda viktigere, er at inverteringer inntraff i forkant tre ganger på rad. Etter vårt syn er dette en svært nyttig fremtidsrettet indikator som investorer bør ha i tankene.
Det er imidlertid viktig å forstå at dette ikke er en perfekt indikator. For det første ser vi den grunne inverteringen i 2019 som en falsk antagelse, når vi tenker at 2020-resesjonen ikke hadde noe med kreditt å gjøre, men helt og holdent var forårsaket av koronanedstengningene. I tillegg innledet ikke inverteringen fra rundt november 2022 til november 2024 en amerikansk resesjon, som vår analyse knytter til større selskapers massive kontantbuffere på den tiden.2 Med så mye likviditet tilgjengelig, fant vi at de ikke trengte nye langsiktige lån for å finansiere fremtidige prosjekter.
Vi mener at det også er verdt å notere at denne inverteringen fant sted etter at det grunne bearmarkedet i 2022 var over.3 Det forutså ikke aksjemarkedet den gang heller.
Fisher Investments’ gjennomgang av markedshistorien viser at rentekurver – og dermed utlånsvekst – bare er én faktor som påvirker aksjemarkedet. Analysene våre viser at andre faktorer, som politikk og den bredere stemningen, også spiller viktige roller. Men når vi vurderer aksjenes økonomiske pådrivere, mener vi at retningen til de globale rentekurvene er et godt utgangspunkt.
Følg de siste markedsnyhetene og oppdateringene fra Fisher Investments:
Fisher Investments Luxembourg, Sàrl er et privat aksjeselskap som er registrert i Luxembourg (foretaksnummer: B228486). Fisher Investments er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl, og dets filialer i Danmark, Frankrike og Nederland. Fisher Investments reguleres av Commission de Surveillance du Secteur Financier (CSSF) og er også registrert som formidler hos Commissariat aux Assurances («CAA») under CAA-nummer 2020CM004. Fisher Investments forretningsadresse i Luxembourg er: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg.
Dette dokumentet uttrykker de generelle oppfatningene til Fisher-konsernet og tar ikke hensyn til individuelle økonomiske omstendigheter, behov eller mål, og bør ikke anses som personlig investeringsrådgivning, juridiske råd eller skatterådgivning, eller som en avspeiling av kundenes resultater. Det gis ingen garantier for at Fisher-konsernet vil ha de samme vurderingene, og de kan til enhver tid endre seg basert på nye opplysninger, analyser eller en revurdering. Ingenting i dette materialet er ment som en anbefaling eller en prognose for markedsforholdene. Formålet er heller å illustrere et poeng. Både dagens og fremtidens markeder kan avvike vesentlig fra det som illustreres her. Det garanteres heller ikke at forutsetningene for illustrasjonene i dette materialet er korrekte.
1Vi bruker USAs rentekurve her på grunn av lang historikk med pålitelige data.
2Kilde: FactSet, per 12.8.2026.
3 Ibid. Utsagn basert på 10-års minus 3-måneders rentespread for amerikanske statsobligasjoner og totalavkastning for S&P 500-indeksen i kroner, 31.12.2021–31.12.2022. Et bearmarked er langvarig, fundamentalt dreven bred nedgang på 20 prosent eller mer på aksjemarkedet.
