– Det er ikke ofte vi ser at markeder handler på denne typen multipler, sier Bengt Jonassen i ABG Sundal Collier til Kapital.
Tradisjonen tro har vi bedt kategorivinnerne i kåringen av Norges beste analytikere (Kapital uke 42/2023) om å gi sine beste aksjetips for det kommende året. Disse er deretter vektet og satt sammen til en fiktiv portefølje av årets beste aksjestrateg, en tittel Jonassen har gjort til sin egen de siste årene. Eksempelet han omtaler innledningsvis er Hang Seng-indeksen i Hongkong, som handles omtrent til bokførte verdier. Men også andre steder i verden mener strategen at dagens verdsettelse ikke er spesielt avskrekkende.
– Prisingen av amerikanske aksjer synes høy, men kun drevet av noen få aksjer. Ser vi på S&P 500 utenom MAANG (Microsoft, Apple, Amazon, Netflix og Google, red. anm.) er prisingen fair. Også i forhold til hvor renten er. Den norske børsen, europeiske børser og børser i fremvoksende økonomier fremstår som billige, sier han.
Trykk på lenkene nedover i saken for å se analytikernes begrunnelser:
Oppkjøpskandidat
I år har vi fått inn 18 kjøpsanbefalinger til vår portefølje, men også to salgsanbefalinger. De sistnevnte er begge fra landets beste fornybaranalytiker, Thomas Dowling Næss i Sparebank 1 Markets. Han stikker av med seier i begge kategoriene; Fornybar produksjon og Fornybarservice og -utstyr, og her finnes det et skille som delingen av fornybarkategorien fanger opp. Næss anbefaler nemlig kjøp av Scatec og Cloudberry, begge på produsentsiden, men samtidig salg av den danske vindturbinprodusenten Vestas og NEL.
– Det blir et “race to the bottom” for å vinne dette markedet, tilsvarende det vi så i solindustrien – REC vant ikke, og vi frykter samme utfall for NEL, skriver Næss blant annet om hydrogenselskapet, som en stund var en av investorfavorittene på Oslo Børs.
Bengt Jonassen mener at fornybarproduksjon er meget lavt vurdert, sett hen til gjenanskaffelseskostnad og netto aktivaverdi (NAV). Scatec konkret omtaler han som en “soleklar oppkjøpskandidat”. På den andre siden mener han at regnestykket ikke går opp for fornybarservice og -utstyr, gitt dagens kraftavtaler, og kapital- og produksjonskostnader. Her anslår han at det kreves et større løft i subsidiene for at det skal bli betydelig vekst.
– Vi anbefaler en nøytral vekt på olje, overvekt på offshore og en sterk undervekt på fornybart, og da underleverandørene til produsenter av fornybar energi spesielt. Produsenter av fornybar energi har vi en overvekt, gitt at vi tenker at kapitalkostnaden er lavere om ett år fra nå, sier han.
– Totalt misforstått
Om oljeaksjene argumenterer Jonassen for at underliggende kostnadspress kan gi større opprevideringer av investeringsnivået. Innen offshore trekker han frem betydelige underinvesteringer og kutt i kapasiteten. Strategen jekker ellers opp vektingen på et par av de øvrige analytikerfavorittene i de andre sektorene, og da i særdeleshet teknologiselskapet Link Mobility og konsum- og medieselskapet Schibsted.
– Link fremstår som totalt misforstått, med meget billig vekst. Om et år har selskapet en riktigere kapitalstruktur, kommenterer han.
Schibsted har den siste tiden vært i søkelyset i forbindelse med mulig avhending av den gjenstående eierandelen i rubrikkselskapet Adevinta, som ble skilt ut i 2019. Her er det vist kjøpsinteresse fra en gruppe private equity-aktører.
– Schibsteds viktigste eierandel er i spill, og det er stor sannsynlighet for at Adevinta blir solgt. De gjenstående eiendelene i Schibsted er priset meget lavt, og eierne bør se for seg et større utbytte, sier Jonassen.
Andre av årets tips som anbefales overvektet inkluderer shippingselskapet 2020 Bulkers, oppdrettsgiganten Mowi og de to anbefalingene fra bank og finans, en sektor Jonassen beskriver som “billig i en absolutt og relativ verden”. Om sine to egne selskapsanbefalinger fra den sammenslåtte kategorien industri, materialer og eiendom – Yara og AF Gruppen – er han mer nøytral:
– Dette er gode selskaper som er lavt vurdert, men eksterne faktorer har styrt inntjeningen siste to år, sier han.
Tror sentralbankene snur
Et stadig høyere rentenivå over store deler av verden har som kjent medført høyere avkastningskrav for aksjer. Årets kredittanalytiker, Ole André Kjennerud i DNB Markets, sier det på denne måten:
– Energien rundt obligasjonsmarkedet har endret seg veldig de siste tolv månedene – man får nå betalt for risiko på en helt annen måte enn i aksjemarkedet.
Nå mener imidlertid Bengt Jonassen at inflasjonen med stor grad av sannsynlighet allerede er under kontroll. Det betyr nedjustering av rentebaner.
– Hvordan tror du de neste 12 månedene kommer til å bli? Hva vil prege året mest?
– Det som vil prege året mest er som vanlig de tingene vi ikke vet. Overraskelsene. Årets store overraskelse var at det ikke ble resesjon i 2023, til tross for tidenes pengepolitiske innstramming. Nå er forventningene at dette har blitt utsatt til 2024. Gitt at det enorme spareoverskuddet fra covid fortsatt ikke er brukt opp, tenker vi at det er mindre sannsynlig at også 2024 vil bli preget av resesjon. Når det er sagt, er mange industrier igjennom resesjonslignende tilstander, foreløpig uten at det har utløst vesentlig høyere arbeidsløshet. Det kan selvsagt endre seg.
Den andre overraskelsen han trekker frem er at sentralbankene ikke har snudd, hverken i retorikk eller handling, til tross for at inflasjonen har falt hardt og enkelte sektorer sågar rapporter deflatoriske tendenser.
– Dette kan ikke vare særlig lenge, tror vi.
Lynkurs i multipler, samt nyttige ord og uttrykk
Du vil over de følgende sidene snuble over endel ord og uttrykk som ikke nødvendigvis inngår i dagligtalen til folk flest, men fortvil ikke – her får du en rask innføring som tar deg helskinnet gjennom aksjeanalyseuniverset.
Det viktigste å forstå er kanskje at analytikerne benytter seg av såkalte multipler for å beregne den fremtidige verdsettelsen av aksjene de anbefaler. Typisk vil de sette opp en brøk der telleren er en form for verdi, mens nevneren sier noe om hva det aktuelle selskapet kan komme til å tjene av penger i fremtiden.
Den vanligste brøken er Price/Earnings, forkortet P/E, så vi tar utgangspunkt i denne som et eksempel. Si at prisen på en aksje er 60 kroner, mens selskapets forventede resultat pr. aksje er 10 kroner. Kjører man dette gjennom kvernen, ender man på seks. Sekstallet vil gjerne være angitt med en liten x – et gangetegn – for snur man på det, kan man si at selskapet er priset til seks ganger inntjeningen, da 6 ganger 10 er lik 60.
Som en tommelfingerregel kan man si at en lav multippel indikerer at noe er billig, mens en høy multippel innebærer at noe er dyrt, men det er ikke alltid så enkelt – eksempelvis kan et selskap i stor vekst være en gunstig investering selv med høy P/E. For å kompensere for slike svakheter hender det at analytikerne bytter ut både P-en og E-en med andre nøkkeltall. Noen eksempler på disse, samt noen andre nyttige ord og uttrykk:
