Verdier for flere milliarder kroner forvaltes på vegne av flere av familieholdingselskapene i Wilh. Wilhelmsen-systemet, blant andre Kassiopeia og Taurus. Aksjene i Taurus eies av de fire familiegrenene, etterkommere etter skipsreder Tom Wilhelmsens arvinger, mens konsernsjef Thomas Wilhelmsen sitter med A-aksjen og har full kontroll.
Den ene av grenene, Juell-familien, har gått rettens vei for å få oppløst Kassiopeia og Taurus slik at de selv kan ta hånd om forvaltningen av sin andel av de felleseide verdiene. Alternativt vil de ha innløst sine aksjer i den private delen av gruppen.
De sakkyndige viser gjennom sine rapporter og vitnemål at de har helt ulike syn på hvorvidt det er behov for å ha en slik reserve som i dag forvaltes gjennom selskapet Toluma.
FORVALTNINGSSTRID: Wilh. Wilhelmsen-familiens felleseide pengebinge som forvaltes av selskapet Toluma har skapt strid mellom familiegrenene. Thomas Wilhelmsen og hans tante Helen Juell og kusine Hedvig Juell (til høyre) står på hver sin side i synet på nødvendigheten av å holde disse midlene samlet. Foto: Iván Kverme
Nødvendig diversifisering
Det er unødvendig å sitte med milliardverdier i private selskaper for å kunne støtte den børsnoterte virksomheten Wilh. Wilhelmsen driver. Den greier seg utmerket på egen hånd, ifølge Carnegies Petter Hagen.
Hagen, som er sjef for investment banking i Carnegie, stilte som sakkyndig vitne for saksøkerne i striden om Wilh. Wilhelmsen-familiens finansformue i Borgarting lagmannsrett tirsdag.
Arctic Securities-partner Jon Gunnar Pedersen, som er engasjert av de saksøkte selskapene og Thomas Wilhelmsen-siden, tegnet et helt annet bilde.
Han ramset opp mange norske rederier som er ute av tiden etter å ha gått overende og sa at det som har kjennetegnet mange av rederfamiliene som ikke har overlevd er at de ikke diversifiserte i tide. Blant dem som ikke har klart seg nevnte han Waage, I.M. Skaugen og Reksten.
– Shipping er en av de få bransjene hvor det er familier som dominerer. Det vi ser er at de som har overlevd, er dem som har diversifisert, sa Pedersen.
Med organiseringen Wilhelmsen har valgt mente han det var laget et system som sikrer at eierne uansett utviklingen i den børsnoterte maritime virksomheten vil være sikret utbytter fra den familieeide investeringsporteføljen.
– Godt diversifisert
Hagen var helt klar på at han ikke så noe behov for å ha en stor likviditetsreserve som den som i dag forvaltes i regi av Toluma-selskapene i tilfelle det skulle oppstå behov for kapital i den børsnoterte delen av gruppen.
– Vi ser ikke noe behov for å ha Toluma-porteføljen som en likviditetsreserve for dette systemet. Man trenger ikke denne støtputen, sa Hagen.
Han beskrev børsnoterte Wilh. Wilhelmsen Holding som et godt diversifisert og kapitalisert selskap i seg selv med veldig moderat gjeld.
– Et slikt selskap med så store verdier, så lav belåning og så sterk kontantstrøm trenger ikke påfyll fra eieren. Det står solid på egne ben uten støtte fra eierne, sa Hagen, som viste til at den årlige kontantstrømmen utgjør 1,5 ganger nettogjelden.
Wilh. Wilhelmsen Holding eier nær 38 prosent av aksjene i bilskipsrederiet og logistikkselskapet Wallenius Wilhelmsen. Også det beskrev Hagen som et bunnsolid selskap som er godt posisjonert både for å fornye flåten, styrke balansen og fortsette å betale utbytter til eierne.
Rom for høyere utbytter
– Fra 2020 til 2024 har Wallenius Wilhelmsen klart å redusere nettogjelden fra 37 til 16 milliarder kroner og betale utbytter på 7,5 milliarder kroner. Det er ikke behov for å ha en sparekasse på mellom 6 og 7 milliarder kroner for å støtte dette, sa Hagen.
Selv da pandemien skapte tidenes sjokk i markedet klarte rederiet seg uten pengehjelp fra aksjonærene. Og skulle det bli behov for mer kapital, er det fullt mulig å realisere verdier, mente Hagen.
– Det illustrerer poenget at bankene var villige til å gi avdragsutsettelser under nedturen i 2020/21 uten at eierne gikk inn med kapital. Det viser at bankene mener selskapet er robust.
Ifølge Hagen var kontantstrømmen i fjor stor nok til å finansiere egenkapitalinnskuddet i 35 nye, store bilskip, mens det gjennomsnittlige årlige fornyelsesbehovet med dagens flåte ligger på fire skip.
Om utbyttene fra Wilh. Wilhelmsen Holding, som saksøkerne mener delvis er benyttet til det de betegner som tvangssparingen i gruppen, sa Hagen at de har vært moderate både sammenlignet med underliggende verdier og kontantstrømmen i selskapet.
– Det er rom for betydelig høyere utbytter, noe aksjemarkedet ville ha applaudert, sa Hagen. Han fastslo at aksjen prises med større rabatt på underliggende verdier enn i sammenlignbare selskaper.
Mål om stabilitet
Mens professor emeritus Thore Johnsen fredag langt på vei slaktet finansforvaltningen som Toluma-selskapene driver for Wilhelmsen-familien tegnet Jon Gunnar Pedersen tirsdag et helt annet bilde i retten.
– Når man ser på utbytte og avkastning har man levert på det avkastningsmandatet som er gitt, sa Pedersen etter å ha gjennomgått forvaltningsresultatene i de sentrale private selskapene.
Han mener selskapene har tjent på å ta risiko og jevnt over greid å skape meravkastning i forhold til risikofrie plasseringer.
FAMILIEDOMINANS: Jon Gunnar Pedersen (nummer to fra høyre) peker på at det er familier som dominerer innen shipping. Forøvrig fra venstre på bildet nestleder i Taurus' styre Hans Henrik Klouman og advokatene Filip Truyen og Marius Gisvold. Foto: Iván Kverme
Pedersen sa at familieselskaper ofte utvikler en struktur som på overflaten kan minne om «tvangssparing», men at det underliggende formålet er å skape stabilitet og langsiktig verdiskaping.
Under rettsprosessen er det flere ganger blitt poengtert at avdøde skipsreder Wilhelm Wilhelmsen ønsket å ha en større reserve som kunne brukes dersom rederiet igjen skulle bli utsatt for en krise tilsvarende den som holdt på å velte selskapet og gruppen midt på 80-tallet.
– Wilhelmsen har lange historiske røtter og har overlevd mange globale nedgangstider. Selskapets struktur er bygget for å takle store svingninger, spesielt i shippingsektoren, sa Pedersen.
- Wilhelmsen-familiens finansformue på flere milliarder kroner er kjernen i striden.
- Formelt er det selskapene Allora, Snotra, Hetija Invest, Saraswati, samt Andreas og Wilhelm Damm og som retter søksmål mot de private selskapene i familiens eierstruktur: Kassiopeia, Taurus og W. Wilhelmsen.
- I praksis står Thomas Wilhelmsen på den ene siden, mens hans tante Helen Juell, tre kusiner og to andre er saksøkerne.
- Saksøkerne hevder de er utsatt for tvangssparing av utbyttene fra den børsnoterte virksomheten. De krever at sentrale familieholdingselskaper i den private delen av Wilh. Wilhelmsen-gruppen skal oppløses.
- De vant ikke frem i Ringerike, Asker og Bærum tingrett i fjor vinter, men anket dommen til Borgarting lagmannsrett.
- Virksomheten i de børsnoterte delene av gruppen, Wilh. Wilhelmsen Holding og Wallenius Wilhelmsen, berøres ifølge saksøkerne ikke av søksmålet.
- Det er Thomas Wilhelmsen uenig i. I tingretten ble det sagt at en oppløsning eller innløsing i Taurus og Kassiopeia vil bety at det må gjennomføres et brannsalg, og at andeler nedover i alle selskapene må avhendes.
- Rederiet ble etablert av Wilhelm Wilhelmsen (1839–1910).
- Tradisjonen har vært at ledelse og kontroll er blitt overført fra far til eldste sønn.
- Skipsreder Tom Wilhelmsens (1911–1978) fire barn Wilhelm, Finn, Helen og Cecilie fikk like stor eierandel, men eldstemann Wilhelm fikk den kontrollerende A-aksjen.
- Da Wilhelm Wilhelmsen døde i 2020, ble kontrollen overført til sønnen Thomas Wilhelmsen.
