Juell-familien har ingenting å klage over, mener Olav Perland. Han er prosessfullmektig for familieholdingselskapene som kreves oppløst og dermed for Thomas Wilhelmsen-siden i den betente familiestriden.
– De har ingenting å klage over, men gjør det likevel. De har ønsket å komme seg ut av selskapene eller få ut sine verdier siden 2017, sa han i Borgarting lagmannsrett torsdag.
Saksøkerne har etter Perlands beskrivelse drevet en kampanje og anført varierende grunnlag for at de mener å ha rett til å komme seg ut. I tillegg er en lang rekke påståtte misligheter blitt anført.
Han sa at Juells egentlige problem er strukturen med A- og B-aksjer. Den betyr at de er underlagt et annet familiemedlem - Thomas Wilhelmsen - og ikke har full disposisjonsrett.
– Saken handler ikke om utbyttenivåene, men om kontrollen med familieselskapene.
Særfordeler
Perland hevder at Juell-familien er behandlet mye bedre enn man egentlig har hatt krav på.
– Ser vi på realiteten har Juell fått betydelige fordeler og utvidede muligheter til medbestemmelse og veldig mye mer innsyn enn hva aksjonærer normalt gis adgang til, sa Perland i sin prosedyre.
– De ankende parter ønsker å komme seg ut og fra 2017 har de forsøkt å bygge en sak. Men det de har kommet på etterhvert bærer preg av å være skinnbegrunnelser, sa Perland, som mente Helen Juell fikk det som hun ville da hun i sin tid ba om økte utbytter.
Ifølge Perland har selskapet siden 2017 utbetalt 1,1 milliarder kroner i utbytte, hvorav 351 millioner kroner har tilfalt selskapene Juell-familien eier sine Taurus-aksjer gjennom.
– Etter utbytteskatt sitter de igjen med 152 millioner kroner. Det er ikke en kjip utbyttepolitikk, sa Perland med henvisning til at motparten har klaget over at B-aksjonærene ikke er blitt hørt med sine ønsker om å øke utbyttenivået.
Sterk verdiutvikling
Advokat Håvard Hodne tilbakeviste påstanden om at B-aksjonærene ikke hadde fått store nok utbytter til å dekke skatteregningen sin.
– Sist gang utbyttene ikke dekket skatteregningen var i 2001, sa Hodne.
Perland viste til at den verdijusterte egenkapitalen i Taurus har økt fra 804 millioner til 7,4 milliarder kroner siden 2001:
– Det har vært en voldsom vekst gjennom mange år, sa han.
Denne utviklingen illustrerer ifølge ham hvordan en målrettet strategi både kan sikre løpende avkastning gjennom utbytte og samtidig gi grunnlag for en betydelig verdistigning i selskapets underliggende eiendeler.
Selskapenes verdier
Perland satte søkelyset på det han mente var grunnleggende misforståelse i aksjemarkedet, at de underliggende verdiene i selskapene tilhører aksjonærene.
– De underliggende verdiene er ikke aksjonærenes eiendom. Det er selskapenes kapital. Aksjonærene i Taurus har arvet aksjer, ikke penger, sa Perland, og gjentok poenget fra sitt innledningsforedrag.
Han sa at denne strukturen beskytter selskapet ved å sikre at midlene beholdes for videre investering og vekst, samtidig som aksjonærene drar nytte av en potensiell verdiøkning over tid.
– Selskapets suksess ikke ligger ikke i en direkte overføring av penger til aksjonærene, men i forvaltningen av sin kapital som en dynamisk ressurs for varig verdiskaping og stabile utbytter, sa han.
– Langsiktighet
Perland sa at visjonen er nedfelt i strategidokumentene og at målet er å maksimere aksjonærenes verdi gjennom en aktiv og målrettet kapitalforvaltning.
– Det er en klar intensjon om å sikre langsiktighet, slik at man både oppfyller kortsiktige forpliktelser og samtidig skaper en bærekraftig vekst for fremtiden, sa Perland.
Han nevnte viktigheten av å ha tilgjengelig kapital for å kunne gripe nye investeringsmuligheter:
– Kapitalen må være tilgjengelig for å investere i nye muligheter. Dette sikrer en alternativ kontantstrøm som gir aksjonærene stabile og økende utbytter.
De saksøkte partene avslutter sine prosedyrer fredag.
FAMILIESTRIDEN
WILHELMSEN-DYNASTIET
